Du vil for alltid bli husket spesielt for denne stunden. Når du tok VM-gull kun 3 dager etter Utøya-massakren. Du viste hele verden hvilken stor idrettsstjerne du var. Du viste følelser og du svømte med hjertet. Det hjertet som i dag sluttet å slå for siste gang.
Det er tragisk, det gjør vondt og Norge har mistet en av sine aller største stjerner. Du vil skinne på himmelen som en av de store og du vil alltid bli husket som en stor idrettsmann med det største hjertet.
Hvil i fred. Ingen vet vel hvor stor du kunne blitt. Dette er bare fryktelig trist.
Snart håper jeg blomsterkassene mine vil se slik ut igjen
Jeg kan nesten ikke vente, men det må jeg. Orker ikke å bære ut og inn og jeg tror vi igjen blir lurt av varmen som har kommet i dag. Det er strålende sol og det meldes opp mot 20 grader i dag. Men det er fortsatt kaldt om natten, så jeg roer meg litt.
Ingvard Wilhelmsen er en norsk lege og professor med hypokondri som spesialfelt.
Wilhelmsen tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1976. Han er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. Han har arbeidet som overlege ved konsulttjenesten Psykiatrisk Klinikk, Haukeland Sykehus. Han har siden 1995 drevet Norges eneste klinikk for hypokondere. Klinikken er en liten seksjon av Medisinsk Poliklinikk ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Wilhelmsen har i flere perioder vært med i styret i Norsk Forening for Kognitiv Terapi og er medlem av Academy of Cognitive Therapy. Han er mye brukt som foredragsholder i faglige og andre fora.
Fra 2005 har han blant arbeidet med å finne ut hvorfor norske arbeidstakere har så stort sykefravær.
Jeg ble fenget fra første sekund. Han traff spikeren så til de grader på hodet innimellom at jeg ble nesten litt småflau. Ikke det at jeg er noen hypokonder, nei nei, men han snakket også om dette med å bekymre seg for sine barn, og hvem har ikke gjort det???
Jeg håper du som er innom her vil lese disse vakre minneordene som er skrevet om min svigerinne Vibeke. Hun som tok livet sitt 02. juledag 2000. Det er hjerteskjærende, vondt, nydelig, vakkert og ikke minst åpenhjertig.
Det ble mange tårer når jeg leste dette ja.
Denne dagen er nesten større enn 17. mai for meg. Like før både bunad og flagg hentes frem. Denne dagen har jeg gledet meg til lenge. Jeg håper på de norske, men ser at det er flere som kan blande seg inn i teten i dag. Cancellara er en av dem. Og vinner han er det greit, bare ikke Cavendish gjør det, men dette blir nok for tøft for storkjeften tror jeg. Jeg håper Edvald får lov til å kjøre og egentlig har BMC sagt tidligere at dette er Thor sitt ritt, men med det laget vet man aldri mer.
Legger ved noen bilder som er lånt fra www.procycling.no
Og om dere ikke ser det av bildene kan jeg love at å sykle på brostein er et helvete for kroppen. Du blir fullstendig utslitt etter noen hundre meter, og nå snakker vi noen mil!!!
Dette er jo nesten galskap!!
Igjen har jeg og min kjære + Embla vært på tur i vårt nærområde, og jeg deler så gjerne
Embla leder som vanlig an. Hun elsker jo å gå tur!!
Her står jeg på toppen av Rognsåsen og ser ned til badestranden vi har tilbrakt masse tid på.








